OKR: Målstyring for små og store bedrifter

Nå er vi i gang med neste modul i digital markedsføring. I denne delen av kurset er hovedtemaet E-varehandel som blir ledet av foreleser Karl Philip Lund, noe jeg har sett veldig frem til helt siden jeg tok dette valgemnet. Denne modulen inkluderer å opprette en nettbutikk, lage en god publiseringsstrategi og sette mål for nettbutikken. For å oppnå det man ønsker, er det viktig å sette seg gode mål, som også vil være et av nøkkelpunktene i læringsprosessen til denne modulen. Med deg sagt, ønsker jeg å basere dette blogginnlegget på hva styringssettet Objective & Key Results (OKR) er, og forklare hvorfor det blir brukt.

Bakgrunnen for OKR

I1983 ga Intels tidligere administrerende direktør Andrew Grove ut boka “High Output Management”, som skisserte de første prinsippene bak OKR. I løpet av sin periode hos Intel hadde han evnen til å sette mål, kontrollere fremgang og prioritere aktiviteter og ressurser, noe som overrasket både kollegaer og konkurrenter. Groves evne til å fremme målstyring er en av hovedgrunnen til at Intel til slutt vant kampen om utvikling av mikroprosessor, mot konkurrenter som Zilog og Motorola. John Doerr ga i 2017 ut boken, “Measure what matters”, som redegjorde for Groves prinsipper i detalj og presenterte OKR for første gang. I dag brukes OKR rammeverket av både oppstartsbedrifter og internasjonale industrier.

OKR – hva er det?

Store organisasjoner er komplekse, og dermed blir det ofte komplisert å sikre at aktiviteter som utføres på tvers av organisasjonen er samkjørte, gir ønsket resultat og henger sammen med ledelsens overordnede mål. Styringssettet OKR er en løsningen på hvordan suksessrike selskaper og organisasjoner har lykkes med å navigere og vokse i et landskap som er i kontinuerlig endring.

Stadig flere norske start- ups og ledende teknologiselskaper benytter seg av den kraftfulle tilnærmingen til målstyring kalt OKR – Objectives & Key results. Det knytter målene til selskapet, teamet og enkeltpersoner sammen for å omdanne strategi til målbare resultater. Denne prosessen sikrer at prioriterte, ambisiøse mål oppnås, og at alle beveger seg i samme retning. Styringssettet benyttes av flere suksessfulle internasjonale selskaper som blant annet Google, Spotify, Zalando, Airbnb og Netflix.

Objectives & Key Results (OKR) er en kraftig og effektiv metode for mål- og virksomhetsstyring som hjelper bedrifter med å prioritere de viktigste oppgavene for å nå sine mål. OKR er en mye brukt metode for å forvandle selskapets strategi, visjon, misjon og verdier til klare mål. Alle selskapets aktiviteter er knyttet til å nå disse målene. På denne måten kan OKR hjelpe selskapet å holde fokus og enkelt bestemme prioriteten til aktiviteter som vil hjelpe selskapet fremover, både på kort og lang sikt. Dette styringssettet knytter målene til selskapet, teamet og de ansatte sammen og forvandler strategi til målbare resultater. OKR-prosessen brukes til å sette høye mål, sikre kontinuerlig fremgang og alltid fokusere på de viktigste aktivitetene for virksomheten til enhver tid. Enkelt forklart innebærer dette styringssettet om å besvare på to grunnleggende spørsmål:

Objectives – Hva ønsker vi å oppnå?

Dette er mål som er satt av organisasjonen som helhet, definert av retningen selskapet ønsker å tiltrekke seg og arbeidet som må gjøres for å nå målene. Det gir også veiledning for prioritering av ressurser og hvor mål anses å være uoppnålige. Årsaken til dette er at det vil få avdelingen til å jobbe hardere for å nå målet og få den beste versjonen av seg selv. Slik kan selskapet lykkes som helhet. Objectives (mål) kan bli funnet på forskjellige nivåer i selskapet, men de bær hovedsakelig være koblet sammen for å sikre en rød tråd. Det oppfordres at alle avdelinger skal være ansvarlige for sine OKRer for å bygge samhold og føle eierskap i selskapet. Ledelsen kan ikke kontrollere alt.

Key Results – Hvordan vet vi at vi er på vei i riktig retning?

Key Results er de målbare resultatene, som indikerer om selskapet beveger seg i den retningen de har identifisert som Objective (mål). Som nevnt tidligere skal Key Results nærmest være uoppnåelige og kalles for «Stretch-goals», noe som betyr at hvis du ikke oppnår de nøyaktige resultatene, vil du være misfornøyd. Men, en skal heller ikke være altfor ambisiøs, men finne balansen slik at en kan strekke seg litt mer enn man pleier. Slik kan man oppnå de tiltenkte resultatene man har satt seg og samtidige utvikle seg selv på arbeidsplassen.

OKR består hovedsakelig av Objectives & Key Results, som er to hovedelementer. Likevel er det et element som ikke alltid nevnes og det er Initiatives.

Initatives – Hva må vi gjøre for å bevege oss i riktig retning?

Initiatives er en sentral del av organisasjonens aktiviteter for å nå sine Objectives (mål), og må ha en innvirkning på ett eller flere viktige Key Results (resultater). Hvis det ikke har en påvirkning, er det ikke behov for å prioritere det. Det skal ikke settes opp som en «to-do» – liste, men heller være en oversikt over spesifikke aktiviteter som vil bringe selskapet nærmere sine mål.

Hvorfor bør bedrifter implementere OKR?

I et selskap som ikke har noen spesifikke retningslinjer å følge, kan det oppstå forvirring og misnøye blant de ansatte. Det samme gjelder dersom  ledelsen er klare på sine mål, men kommunikasjonen med de ansatte er utilstrekkelig. Styringssettet OKR fremmer tydelige prioriteringer som setter et fokus og virker enhetlig og attraktivt for de ansatte. Derfor bidrar styringssettet til bedre intern kommunikasjon i selskaper og organisasjoner ettersom at målene til hver ansatt er tilgjengelig for alle.

Karl Philip Lund beskriver 4 fordeler med OKR i sin artikkel fra inevo, som sier noe om hvorfor en bør implementere styringssettet OKR i sin bedrift:

1. Alle i bedriften får vite hva som er viktig.
2. I følge Harvard Business Review er 95% av de ansatte usikre på bedriftens strategi, derfor kan det være en stor fordel å inkludere alle ansatte i strategien, bedriftens mål og hver enkelt ansatts mål (Kaplan og Norton, 2005).
3. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten.
4. De ansatte får innblikk i hvordan alle ligger an i forhold til målene.
5. Alle i bedriften vet hva som foregår (og når)

Referanseliste:

Wikipedia. (2021). OKR. Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/OKR. (Lesedato: 06. April 2021)

Lund. Karl Philip. (2019). OKR målstyring – et system for gjennomføring i 2021. Tilgjengelig fra: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/. (Lesedato: 06. April 2021)