Blokkjeder – en revolusjonerende endring eller ikke?

Blockchain teknologien og kryptovaluta har i årene fremover blitt spådd til å ha stor påvirkning på hvordan digitale verdier blir overført mellom ulike parter. Selv om de fleste av oss kjenner til teknologien opprinnelig gjennom kryptovaluta som Bitcoin, Facebooks Libra, Monero og Ethereum, ser man i senere tid at denne teknologien blir implementert og testet i områder som helsevesen, eiendom, offentlig sektor og internasjonal handel. De fleste av oss tenker kanskje at ny teknologi skaper nye muligheter, men siden teknologien bak kryptovaluta stadig er i ny utvikling er det sånn at teknologiens desentrale struktur og globale rekkevidde gjør at det er svært krevende å følge med på nasjonale regelverk, digitale trusler og rammebetingelser. Dette bringer med seg en rekke spørsmål som vi kan stille oss. Hvordan skal vi forsikre oss om at vi følger de nasjonale regelverkene når vi skal gjennomføre en transaksjon uten en tredjepart? Eller hvordan skal vi kunne ha tiltro til den parten vi gjennomfører en transaksjon med, med tanke på at det ikke skjer via en tredjepart? Dette er noen av de problemstillingene som vi står overfor ved å implementere en slik teknologi i samfunnssystemene. Men, når vi snakker om Blokkjeder, hva tenker vi egentlig på da?

Bildet er hentet fra: https://certificate.inseecu.net/en/certificat/initiation-data-et-blockchain/

En blokkjede kan defineres som «en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner (Snl, 2020). I enkle trekk består blokkjede av en datastruktur som holder på de transaksjonene som blir registrert, samtidig som datastrukturen sikrer desentralisering, gjennomsiktighet og sikkerhet. Man kan tenke på det som en kjede eller poster som blir lagret i form av blokker som myndighetene ikke kontrollerer. I stedet er en blokkjede helt åpen for alle og alle de som befinner seg på nettverket. En enkel analogi for å forstå denne teknologien er å sammenligne det med et Google docs dokument. Når vi oppretter et felles Google docs dokument og deler det med en gruppe av mennesker, blir dokumentet distribuert i stedet for at det blir kopiert eller overført. Det gir alle tilgang til dokumentet samtidig ved at det skapes en desentralisert distribusjonskjede.

Hvordan fungerer en blokkjede?

Blokkjedene samler inn data i blokker som er knyttet sammen i en lenket liste ved bruk av kryptografi. Blokkene er avhengige av de tidligere blokker, og etter hvert som kjeden blir lenger blir informasjonen som er liggende i kjeden nesten umulig å endre. I en blokkjede ligger ikke informasjonen ett sted og den må heller ikke sendes mellom involverte aktører. Alle har tilgang i kjeden til all informasjon til enhver tid. «Blokkjedeteknologi er sannsynligvis den største innovasjonen siden internett. Den gjør det mulig med pengetransaksjoner uten å involvere en sentral godkjennelse» skriver Michele D’Aliessi på nettstedet Medium (onezero, 2020). Formålet med en blokkjede er å øke sikkerheten, personvern og effektiviteten uten at vi trenger å involvere en tredjepart, samt å skape tillit og fremme den. I tradisjonell handel bruker vi som regel en tredjepart som vi har tillit til for å godkjenne transaksjonen. Det kan for eksempel være en bank, saksbehandlere eller jurister. Ved blokkjeder derimot ligger informasjonen på ett enkelt sted uten at den må sendes til og fra alle de involverte aktørene. Alle de som er involverte i kjeden har tilgang til informasjonen og får beskjed dersom noen eventuelle endringer blir gjort. Det betyr at partene som er involverte i blokkjeden må godkjenne de eventuelle endringene før prosessen i det hele tatt kan fortsette. De fleste av oss assosierer blokkjede som teknologien bak BitCoins eller annen kryptovaluta som skulle gi en sikrere, raskere og mer effektive betalingssystemer.

Bildet er hentet fra: https://intellipaat.com/blog/tutorial/blockchain-tutorial/how-does-blockchain-work/

Kryptovaluta

Kryptovaluta er samlebetegnelsen på digital valuta som bruker kryptografi, altså prinsipper og teknikker for å skjule informasjon som kun autoriserte personer kan avdekke for å sikre en transaksjon uten å involvere en tredjepart (pwc. 2020). Det som primært skiller kryptovaluta og tradisjonell valuta er at kryptovaluta er uregulerte digitale penger som ikke er tilknyttet en myndighet, nasjon eller en sentralbank. Mange av transaksjonshistorikkene til kryptovaluta er sporbare, men det finnes likevel flere som det er vanskelig å spore. Det er nettopp dette som gjør kryptovalutaen som skummel å ta i bruk. Kryptovaluta kan enkelt oppbevares, veksles og overføres i ordinære valuta i utlandet. Den vanskelige sporbarheten gjør kryptovalutaen til en attraktiv metode for å skjule utbytte fra hvitvasking av penger, kriminelle handlinger, samt finansiere en ny kriminell handling. Sporbarheten til kryptovaluta avhenger av hvilken type valuta du tar i bruk. I mange tilfeller brukes kryptovalutaen Monero for å skjule kriminelle handlinger grunnet at denne type valuta er vanskelig å spore enn andre, blant annet skjules det hvilke summer som sendes og til hvem. Disse egenskapene fører til at Monero tiltrekker seg mange cyberkriminelle. En sak som særlig har fått mye omtale i media er «Lørenskog Saken» hvor det har blitt krevd 85,9 millioner kroner i utbytte i form av kryptovalutaen Monero for å løslate Anne-Elisabeth Hagen fra fangenskap (https://www.vg.no/nyheter/i/rLaMb8/krav-om-loesepenger-ni-millioner-euro-i-kryptovaluta).

Bildet er hentet fra: https://arstechnica.com/tech-policy/2017/12/bitcoin-fees-rising-high/

En av mange fordeler ved å benytte kryptovaluta er at gebyrene er lavere enn for eksempel kredittkort, samtidig er det ulempe ved at du ikke har krav på pengene tilbake dersom du angrer på et kjøp. Som nevnt er det en relativt rask og enkel betalingsmetode der transaksjoner mellom to parter kan foregå direkte uten involvering fra en tredjepart i motsetning til den tradisjonelle måten hvor transaksjoner foregår via en bank. Med dagens banksystem må du kunne ha tillit til at en bank drives på en ordentlig og mest mulig økonomisk og bærekraftig måte. Likevel finnes det samfunn som er preget av korrupsjon og der det er manglende tillit til tredjeparter. Det gjelder spesielt land i Sør-amerika hvor dette er et stort samfunnsproblem. Det er nettopp her kryptovaluta kommer inn som en fordel. Hvis du har verdiene dine i form av kryptovaluta som for eksempel Bitcoin, trenger du kun å stole på teknologien fordi det er et desentralisert system som betyr at ingen kan blande seg inn for å ødelegge systemet. Dermed unngår du å ha noe med tredjeparter å gjøre, og i verste fall risikere å miste penger som du har i banken.

På en annen side er noen av ulempene at ikke alle selskaper godtar bitcoin som en valuta, blant annet gjelder dette spesifikt en rekke casinoer og andre gamblingtjenester hvor tjenestene blir utsatt for hacking. På grunn av at kryptovaluta er en digital valuta som ikke reguleres av nasjoner og myndigheter fører det til at valutakursen kan variere drastisk på veldig kort tid, noe som igjen kan føre til at kostnaden for en kryptovaluta endres. I et markedet kan dette skape ubalanse med tanke på at det er en ustabil valuta.

Hvilken betydning har blokkjeder i Norge?

Det finnes mange varianter av blokkjeder, og de kan brukes på andre områder enn valuta. En blokkjede kan komme til å potensielt løse en rekke offentlige og private oppgaver sikrere og mer effektivt enn i dag. I en rapport hentet skrevet av Deloitte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet nevnes det noen forslag for bruk av blokkjeder innen privat og offentlig sektor. (Deloitte, 2020).

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger: Mye av ressursene og tiden går med på å dokumentere at offentlige penger brukes etter hensikt. Eksempelvis at bistandspenger blir til skoler, at øremerket kreftforening faktisk går til kreftforeningen, eller at en alenefar med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig og ikke til andre formål. Hvis vi kunne ha dannet en egen sporbar valuta og vekslet alle de offentlige pengene til «Nok coin» som i dette tilfellet er et eksempel, ville vi kunne fulgt at de beløpene går til ritktige formål.

Sikre konsistens i offentlige data: Hos Kartverket finner man en offentlig grunnbok som forvalter eiendommer og eierskapet som er registrert. I grunnboken ligger det også tinglysninger og juridiske transaksjoner. Registrene brukes i planleggingsformål og reguleringsplaner. Den holder orden på områder hvor det kan oppstå brannfare, rasfare og radon. Dersom registrene ikke er i samsvar med hverandre kan blokkjedeteknologien løse det.

Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon: Når en pasient behandles på et sykehus oppstår det en mengde informasjon i prosessen (prøvesvar, resepter, sykemeldinger etc.) Informasjonen blir liggende i alle systemene på sykehuset. Men hvordan skal pasientene også få tilgang til den samme informasjonen? Med blokkjedeteknologien kan informasjonen ligge flere steder uten fare for avvik i informasjon og spredning av informasjon. Dersom pasienten i en annen omgang oppsøker en annen lege eller ligger på et annet sykehus, kan det være nyttig å ha tilgang til dokumentasjon fra tidligere legebesøk, og samtidig legge mer press på at helsevesent skal vurdere pasientene grundigere.

Konklusjon

Blokkjedeteknologien kan fundamentalt komme til å endre hvordan vi bytter verdi i fremtiden. Det er fremdeles en teknologi som er i en tidlig fase av utviklingen, men definitivt en teknologi som kommer til å gi store løfter i fremtiden. På en annen side er det viktig å være oppmerksom på at ikke alle personer bruker blokkjedeteknologien til gode hensikt. Vi lever i en verden der samfunnet også preges av korrupsjon, og hvor kriminelle nettverk utnytter kryptovaluta til hvitvasking, narkotikakriminalitet, skatteunndragelse og en rekke andre kriminelle aktiviteter. Dette er noe av det vi må være oppmerksomme på hvis denne teknologien skal kunne ha fremtidige fordeler. Tror du denne teknologien kommer til å ha en positiv betydning i fremtiden?

Referanser:

Øverby, H. (2020). Blokkjede. Tilgjengelig fra: https://snl.no/blokkjede. (Hentet: 29. Januar 2021).

D’ Aliessi, M. (2016). How does the blockchain work?. Tilgjengelig fra: https://onezero.medium.com/how-does-the-blockchain-work-98c8cd01d2ae. (Hentet: 29. Januar 2021)

Fjørtoft. L, E. (2020). Kryptovaluta. Tilgjengelig fra: https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/kryptovaluta.html. (Hentet: 29. Januar 2021).

VG. (2019). Krav om løspenger: Ni millioner euro i kryptovaluta. Tilgjengelig fra: https://www.vg.no/nyheter/i/rLaMb8/krav-om-loesepenger-ni-millioner-euro-i-kryptovaluta. (Hentet: 29. Januar 2021)

Deloitte. (2020). Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til?. Tilgjengelig fra: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html. (Hentet: 29. Januar 2021).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.