Kunstig Intelligens

Etter å ha skrevet mitt første ordinære blogg innlegg forrige uke, skal jeg i dette innlegget meddele et svært spennende tema. Den andre forelesning ble ledet av Arne Krokan, og her gikk vi gjennom et bredt tema som omhandler Kunstig intelligens (Artifical Intelligence). Det er utrolig fascinerende å se hva kunstig intelligens har gjort med det samfunnet vi lever i i dag, og jeg er spent på hvor langt vi klarer å komme i utviklingen av kunstig intelligens i fremtiden. I dag brukes kunstig intelligens i stadig høyere takt, og det arbeides spesielt mye med kunstig intelligens innen bildegjenkjenning, talegjenkjenning, brukerinteraksjon og styring av fysiske prosesser. Robotikk og maskinlæring er typiske eksempler på kunstig intelligens som i økende grad blir tatt i bruk av bedrifter, og som i større grad kommer til å erstatte menneskeledende prosesser.

Hva er AI?

Kunstig intelligens er systemer som utfører fysiske eller digitale handlinger basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data med hensikt i å oppnå et gitt mål (www.regjeringen.no). Å skape kunstig intelligens handler primært om å skape datamaskiner som er minst like smarte og kreative som menneskehjernen. Det innebærer at man utvikler datasystemer som i større grad har evnen til å gjøre valg som vi mennesker ellers kunne ha gjort. Det som for meg virker fascinerende er hvordan kunstig intelligens i større grad kan predikere og ta bedre avgjørelser enn vi mennesker. Arne Krokan snakket i forelesningen om hvordan blant annet kirurger i noen land bruker robotikk til å gjennomføre operasjoner av pasienter og hvordan leger ved hjelp av kunstig intelligens kan predikere om en pasient har føflekker som inneholder unormal celledeling. Dette gjør meg fascinert over hvor langt vi har kommet i utviklingen av kunstig intelligens i dagens samfunn, og en kan jo spørre seg selv om hva kunstig intelligens kommer til å gjøre med samfunnet i fremtiden. Utviklingen av kunstig intelligens skjer i et økende tempo og fremtidens arbeidsliv vil trolig bli sterkt preget av maskiner som kan lære selv. Med kraftige datamaskiner og høy kapasitet til å lagre data, kan maskiner utkonkurrere menneskene. I helsesektoren betyr det for eksempel at datamaskiner kan skreddersy behandling for pasienter, gjenkjenne bilder eller å finne riktig diagnose for pasienten på en mer presis måte enn mennesker.

Hva kan AI brukes til?

Under forelesningen om kunstig intelligens med Arne Krokan fikk vi se mange ulike eksemplarer på hvilke arbeidsoppgaver som blir tatt over av kunstig intelligens og ikke minst hvordan datasystemer overtar arbeidsoppgavene til oss mennesker. Det inkluderer de arbeidsoppgavene som har blitt tatt over, men også de oppgavene som kommer til å bli erstattet av kunstig intelligens slik som maskinlæring, robotikk og computer vision.

Et typisk eksempel er ansiktsgjenkjenning på mobiltelefoner. iPhone har en face-ID funksjon som mange bruker og som stadig flere erstatter som et innloggingsalternativ for passord. Denne funksjonen kan brukes til blant annet å logge inn på ulike nettsteder og apper, og i nettbanken er det mulig å bekrefte betalinger kun ved bruk av ansiktsgjenkjenning. Face-ID er en funksjon jeg mener kommer til å bli brukt i stadig større grad i fremtiden til ulike formål. Det kan eksempelvis være å låse opp husdøra, starte bilen eller foreta betalinger

Bedrifter tar i dag i økende grad bruk av chatbots. Chatbot er et program som stadig flere bedrifter bruker bruker i sin interaksjon med kunder. Chatbots brukes til å gjennomføre en online chat samtale via tekst eller tekst til tale, i stedet for å være i kontakt med en levende menneskelig agent. Chatbots er designet for overbevisende å simulere måten et menenske ville ha oppført seg som en samtalepartner. Funksjonen brukes til forskjellige formål, blant annet kundeservice og informasjonsinnhenting, men noen chatbotapplikasjoner bruker mer omfattende prosesser. Jeg har selv stilt en del spørsmål til chatbots på DNB for å finne frem til de svarene jeg lurte på. For å være ærlig kan jeg si at man får svar på de grunnleggende spørsmålene som en lurer på, men jeg mener fremdeles at chatbots ikke klarer å svare på de mer omfattende spørsmålene som man har. Det er nettopp fordi bedrifter er i en tidlig fase av utviklingen til chatbot funksjonen og det kreves fremdeles kontinuerlig testing og instilling.

I tillegg til at bedrifter bruker kunstig intelligens med interaksjon med kunder, brukes det også i en del hverdagslige elektroniske produkter. Det brukes blant annet i produksjon av øretelefoner der personer har muligheten til å gjenkjenne hverandres språk ved en automatisk oversettelse som overfører ulike et språk til et annet. I eksemplet blir Googles øretelefoner testet ut og vi blir fremvist hvordan en dame kommuniserer på svensk til en mann som kommuniserer på engelsk. Øretelefonene oversetter direkte det svenske språket til engelsk.

I blogginnlegget har jeg i oppgave å fremskaffe en artikkel som omhandler kunstig intelligens. Jeg har hentet artikkelen «Vil robotene ta over og drepe oss alle?» fra nrk.no sin nettside (www.nrk.no). I artikkelen møter vi forsker Morten Goodwin og Tore Sagen i første episode av podkasten. Tore Sagen snakker om det å ha hørt mye skumle ting om kunstig intelligens, eksempelvis at når teknologien har utviklet seg så langt at dataen begynner å ta over en hel verden. Likevel er ikke dette noe å frykte og hos han er dette egentlig bare positivt. Han frykter heller at vi ikke har kommet lengre i utviklingen slik at menneskelig intelligens vinner og det hadde vært enda bedre om datamaskinene hadde styrt mer over livene våre. Hvis det er noe vi skal frykte så bør vi rangere klimakrisen på topp, mens kunstig intelligens ligger på bunn mener Morten Goodwin. I artikkelen nevnes det at Stephen Hawking og Tesla-gründer Elon Musk har vært skeptiske til kunstig intelligens og uttalte at det kan føre til en tredje verdenskrig. Ut i fra det Goodwin mener så begynner kunstig intelligens å bli farlig hvis vi kommer så langt at det overgår menneskets intelligens og vi må finne opp noe helt nytt, enda mer intelligente programmer enn det vi har i dag, men vi er ikke i nærheten av der kunstig intelligens overgår menneskets intelligens nå. Det er på grunn av at dataprogrammer må mates med informasjon for at den selv skal skjønne hva den skal gjøre i de ulike operasjonene, og programmet må vite hva som er målet for at vi skal kunne lage kunstig intelligens. Dermed er vi avhengige av mennesker som kan mate dataprogrammene med informasjon. Tore Sagen undrer seg om hva som virkelig kan være truende med kunstig intelligens. Den største trusselen er at Europa ikke klarer å følge med i utviklingen, slik at USA og Kina får overtaket og slik det er nå leder bedrifter som Google og Facebook i utviklingen. I Kina brukes det noen steder et sosialt kredittsystem som gjør at kinserne får pluss eller minuspoeng alt etter hvordan deres oppførsel er i det offentlige (www.nrk.no). Dersom man røyker eller går på rødt lys, får man minuspoeng. Goodwin mener at det er feil at en slik overvåkning skjer, men likevel bidrar det til at kinesere kan få inn store mengder med informasjon om befolkningen som igjen gir dem et fortrinn innen kunstig intelligens. I Norge kan dette ha som innvirkning at vi ender opp med å bruke de kinesiske systemene.

Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3

https://www.nrk.no/kultur/vil-robotene-ta-over-og-drepe-oss-alle_-1.14879279

https://www.nrk.no/urix/kinas-digitale-diktatur_-gar-du-pa-rodt-lys_-blir-du-uthengt-pa-storskjerm-1.14369439

En tanke om “Kunstig Intelligens

  1. Hei Eldar!
    Her har du en fin lengde på innlegget, og det er fint å se at du bruker underoverskrifter! Disse kan tydeliggjøres enda mer i wordpress hvis du f.eks velger fet skrift og/eller endrer på det som heter “title” mens du skriver 😀 Jeg syns du viser gode refleksjoner, og du forklarer godt om alle tingene innen kunstig intelligens – bra! Likevel savner jeg kilder, det er veldig viktig å inkludere når man skriver om ting som ikke er egne tanker. Du har med masse gode eksempler og det er interessant å lese, men til neste gang utfordrer jeg til å fortsette å skrive så godt som du gjør her, og husk å inkludere en kildeliste nederst, samt kildehenvendelse i løpende tekst via hyperlink 🙂 Bilder er også veldig fint å ha med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.